KJÆRRINGKNUTER

....fortidens snacs.

Jeg kom plutselig til å tenke på da jeg var pur ung og var elev på folkehøgskole i trøndelag. Da var det ei hyggelig jente i 2.etasje på internatet som hadde hatt besøk av familien. De hadde med seg en stor boks med vannkringler til henne, noe som var veeeldig populært blant oss naboer.
Siden den gang har jeg ikke vært borti sånne kringler, men her om dagen begynte jeg å tenke på disse. Hva var det som gjorde denne baksten så populær? Kanskje var det mangel på snacs? I den tiden var det å løpe på kiosken et ukjent fenomen, ikke bare fordi det ikke var så vanlig, men vi hadde heller ikke penger til overs for sånt.

Så, i forundring over de gamle minnene bestemte jeg meg for å utforske fenomenet litt. Jeg lette på internett for å finne ei oppskrift på vannkringler, og bestemte meg for å prøve denne:


Vannkringler:
5 dl vann
50 g gjær
125 g margarin
60 g sukker
700 g hvetemel

Lag en vanlig fast gjærdeig som heves 60-90 minutter. Elt den om med mer mel og la den heve litt til. Deles opp i veldig små emner ( mine veide ca 80- 90 gram....vanskelig å få dem små nok ) som trilles ut til tynne tynne pølser som formes til kringler.

Disse slippes ned i en kasseroll med kokende vann til de flyter opp, og legges over på stekeplate. Rett inn i ovnen på 175 grader og stekes i 20 minutter.
Da blir de sprø og holdbare.

Ikke fortvil om du mislykkes,- det gjorde jeg i første forsøk. Deigen må være fast og pølsene tyyyyyynnne.....

Noen av kringlene ble dyppet i sesamfrø før steking ( litt søl det der ) og det ga en nydelig nøttesmak.
Tror kanskje de ble laget litt større i gamle dager, men det er nok mange forskjellige varianter. Om de er større og stekes ved høyere temperatur vil de ikke vli tørre og sprø, men ligne mer på vanlig gjærbakst.

De ble kjempegode til et glass vin eller en kopp kaffe. Med eller uten litt ost eller smør.

Og en annen ting,- jeg fikk fylt opp krukka mi med noe som var litt sunnere enn kjeks full av smør og sukker:)

Da jeg studerte baksten etterpå, måtte jeg bare le litt. Jeg kalte baksten for kringler, men det er jo misvisende. Jeg har jo ikke laget kringler men knuter....derav navnet på min egen variant, nemlig KJÆRRINGKNUTER!

Ha en herlig dag!

BITTESMÅ BOOTIES OG EN BLEIEPOSE

Det har vært ei stille og rolig hjemmehelg her hos oss. Jeg ser at det har vært mye våronn hos dere rundt omkring, men det har det ikke vært her i Nordland. Været har vært dårlig, med snø, vind, regn og alt i et eneste sammensurium. Surt og kaldt, og ikke noe fristende utevær.

Jegeren stresser rundt og pusser og gnir, har masse å gjøre foran messestart i Brønnøysund neste helg. Mange selvlagde ting skal være klare, både kniver, kaffeposer, skjeer, ørepyntkniver og kopper er på finpussestadiet. Så her er det knapt et fornuftig ord å få.... Så dermed må jeg bare pusle med mitt og håpe på bedre tider etter hvert.

En liten kjole som jeg strikket for en liten stund siden til jegerens kommende barnebarn måtte ha sokker til, syns jeg. Dermed ble disse til. Bittesmå, men det er jo kjolen også, så det blir nok bare brukbart en liten stund, men det får nå bare være sånn.

Bittesmå jenter vil jo også pynte seg, vel.

En søt pose til å ha et par bleier og kluter i når man er ute på trilletur er vel ikke så dumt?
Denne skulle egentlig hatt englepynt på forsiden, men det ble nå ikke sånn da.
Ikke for det,- den kan jo romme noen småting til mammaen i stedet?

HELT TIL I DAG......

.....trodde jeg at jeg var rimelig flink til å bake:(

Men jeg fikk oppleve noe helt annet.
Jeg lette fram min fine rosa bakebolle, og forberedte meg til å bake noen deilige kjeks med smak av anis. Det hørtes godt ut i mine ører, men ettersom det var en oppskrift jeg aldri hadde prøvd før ble det jo litt spennende da.

Jeg undrer meg fortsatt litt over at det ikke er egg i oppskrifta.......de fleste kaker inneholder vel det??
Vel, jeg mikset sammen det som skulle til, og sto der med en flytende deig som liksom skulle trilles til kuler, selv etter tre timer i kjøleskap. Dermed tilsatte jeg så mye mel at den hang nok sammen til å trilles ( var da oppe i dobbel melmengde, gulp )

Puttet brettet i ovnen og ventet spent de 13 minuttene det skulle ta å steke dem. Men de så nesten likedan ut i fasong da tiden var ute. Etter nøye vurdering, oppsmuling av et prøveeksemplar fant jeg ut at det ikke ble noen kaker i dag.

Trist med denne fine glasskrukka som skulle fylles opp til kaffekosen...

Det ble nemlig denne posen som ble fylt opp i stedet, med et brett stekte smulende kuler i stedet for kjeks, et brett ustekte kuler og en stor klump deig!!

Så sånn gikk nå denne ettermiddagen. Kaffen er skjenkt opp, ved siden av står den tomme glasskrukka..

Det er ikke mye trøst i den nydelige koppen.

Men jeg prøver å nyte synet av den likevel, og finner fram en liten

bit sukker å trøste meg med:)

Er det noen der som vil dele en god oppskrift på småkaker jeg kan putte i krukka mi????

I mangel av påskeliljer og gåsunger må jeg vise dere min nye blomstervase med noe annet oppi i stedet.

Noen fine servietter ble rullet sammen og satt i vasene fordi jeg bare måtte ta bilde akkurat i dag. Ikke spør meg hvorfor...
Jeg så for meg disse vasene med lubne gåsunger i,- og tok endog bilen og kjørte en tur for å prøve å finne noen fine, men forgjeves.

Men servietter er da brukbart til mye mer enn å tørke klissete hender på.

Man tager hva man haver sies det...

Og foran ligger mitt lille strikketøy som trøster meg som må jobbe i påska når visse andre koser seg på fjellet.....

Og til slutt....jeg slutter selvsagt ikke å blogge. Det var en spøk.

NÅ SLUTTER JEG Å BLOGGE!

Det er jo så mye annet fint å bruke tida på, som vasking, rydding, støvsuging, vinduspussing, bilvask, stryking, klesvask og så videre i det uendelige....
IKKE SANT, DERE???