SMÅ GLEDER

Søndag i heimen...

Det er søndag, og uka har vært lang og velfylt. Det har igrunnen vært mer travelt enn det jeg egentlig liker. Men sånn er det enkelte ganger,- ting skjer og man må bare ta det når det kommer.

Uka har gitt både sorg og glede, sorg over å følge ei tante til sitt siste hvilested, men samtidig glede over å samle familie som ses for sjeldent. Glede over å føle seg i slekt, over å føle bånd mellom familiemedlemmer. Ja, jeg er heldig som har familie, jeg vet det. Ei gammel dame har levd sitt liv, har gitt oss mange gode minner, jeg takker for å ha kjent henne.

Deretter bar det av gårde til todagers Nokluskurs. Mye å lære, lange dager, men hyggelig også. Hotellopphold, god mat og fine omgivelser,- jotakk!

Men nå er det helg og nattevakter på rekke og rad. To av dem er nå overstått, den i natt ble ekstra lang,puh- og i kveld er den siste for denne gang.

Innimellom alt dette har jeg likevel fått til noen småting.




Et lite bokmerke ble til i går. Av og til får jeg lyst til å lage noe bitte lite, og denne gangen ble det altså dette.

Planen er at det skal ligge i den nye femårsboka mi.

Skrive litt hver dag i denne boka,- skal tro om jeg kan klare det?

Liker å lage små stitchery som dette....

MYK START

Denne boka inneholder mye lekkert. Ikke så lett å la være å trekke fram litt deilig garn etter å ha kikket litt i denne.

Alpakka er bare herlig å strikke av. Det blir mykt, varmt og deilig.

Små knapper på selene.

Hvem kan stå for noe så mykt og deilig?

Må forresten takke for alle de kjempehyggelige kommentarene dere har gitt meg i det siste. Jeg blir kjempeglad for det:)

Håper helga har vært fin for dere.

FØRSTE JULEGAVE FERDIG

Ofte lager jeg en del av julegavene selv, og nå har jeg fått årets første julegave ferdig. Det er en liten kjole som er hentet fra en nettside som heter Knittingalot, og designeren heter Tora Frøseth.
Kjolen er kalt Little sister`s dress. Mønster finner du her

Jeg har strikket kjolen i mørk lilla Sisu, og det ble veldig fint.

En søt og enkel kjole som er strikket fra toppen og ned. Den kan brukes lenge vil jeg tro, for fasongen gjør at den kan brukes som en tunika når den er for liten til kjole. Tror dere ikke det?? Jeg tenkte den måtte bli fin med ei hvit tskjorte inni.

Knappene er så fine at det er bare så vidt jeg har råd til å bruke dem:)

Garnet er veldig drøyt, så jeg måtte strikke et par sokker også. Det gikk akkurat 2 nøster til kjolen, og jeg hadde kjøpt 3...

Blir ikke dette en koselig julegave til ei lita jente da?

Da er det bare å lete fram den søte boksen jeg kjøpte på Binders her om dagen.....

....for den er nemlig full av flotte merkelapper til julegaver.

Fine, hva?

Og jada, jeg kjøpte dem på grunn av boksen, he he.

Ja, så dere ser at jeg har ikke bare ligget på latsida denne uka når jegeren har vært og vandret der nede i Trøndelags skoger og lett etter elg...

Fin lørdagskveld til dere da.

I KVELD......................

Roen senker seg over kropp og sjel. Det er kveld og jeg tar meg igjen etter en travel kveldsvakt i går og en dagvakt i dag. Mange tanker og opplevelser skal bearbeides, og det synker først inn når man er hjemme i sine egne trygge omgivelser.



Når man ikke er hjemme fra jobb før klokka er over 23 om kvelden og skal på igjen neste morra, er det mange ganger at vaktene føles som om de har gått i ett, og man kommer ikke til seg selv før neste kveld igjen. Det er sånn jeg har det i dag...

Det er da det er ekstra godt å trekke seg tilbake for seg selv og tenke seg om. Hvordan klarte jeg oppgavene mine disse dagene? Var jeg i stand til å gi støtte og omsorg da vi sto der sammen for å hjelpe en på vei ut av dette livet? Klarte jeg å gi de pårørende den trøst og trygghet de trengte i denne situasjonen?

Klarte vi å la denne stunden bli verdig for den som dro ?

Verdighet,- et ord vi bruker ofte i omsorgsarbeid. I møtet med de gamle og døende menneskene og deres nærmeste. Det er ikke alltid like lett å få det til, men heldigvis har vi det som et mål innerst inne i oss selv. Vi gjør så godt vi kan, med de midler vi har.
Vi tenner et lys, vi holder hender.... Vi er mennesker som blir involvert og gir av oss selv.

Mange tanker tar jeg med i badet i kveld. Dagen i dag har gitt tanker om familieforhold, om menneskers ulikhet, om sårbarhet.

Vi har hverandre til låns, og vi er ansvarlige for hva vi gjør med hverandre den tiden vi har. En dag er det over og for sent å rette opp feil.

Men livet er også kjærlighet og livsglede. Det ser vi hver eneste dag om vi ser oss litt rundt. Glede over kollegaer, over de gamle som blir glade i oss, og gjerne flørter selv om de er nesten hundre år.

Jeg er glad for at jeg jobber med mennesker selv om det noen ganger krever mer enn det jeg EGENTLIG har lyst til å gi. Selv om det krever at jeg må hente fram tålmodighet og styrke som jeg ikke alltid har..

Men best av alt, jeg har et hjem å komme til etter jobb. Et hjem jeg er glad i og nyter å være i. Trygt og godt.

Et sted å hente nye krefter og ny energi,- et sted for nytelse og ro.
Hjem, kjære hjem!

Livet er det beste vi har.

KNALLSØTE

Ved å surfe litt rundt på nettet kan man finne de søteste ting, og det er bare utrolig hva man kan bli fristet til å lage. Her om dagen fant jeg disse yndige små babysokkene som jeg selvfølgelig måtte prøve meg på.

BETTER THAN BOOTIES BABY SOCKS:

Jeg fant mønster på Knitting Daily

Sokkene er strikket på en litt spesiell måte, med samme felling både på hæl og tå. Dette er noe jeg aldri har prøvd før, men når jeg tenker meg om er det jo sånn alle Ulvangsokkene mine er laget. Avslutningen blir oppå foten.

Det ble en veldig god fasong på sokkene, jeg antar de sitter godt på foten til en liten knøtt.

Her vises tydelig zigzagfellingen oppå foten.

Hva sa du? Hvorfor det bare er en rosa sokk?? Jo, den neste er nemlig på pinnene akkurat nå, he he.

Det er ikke noe å si på pynten,- det er bittesmå fletter på disse. Søtt, hva?

MEN NÅ ER DET KAFFEPAUSE.....

NYT LØRDAGEN!

FØR OG ETTER

Hei igjen. Her kommer et lite innslag fra hverdagen igjen. Hverdager inneholder jo veldig mange forskjellige tanker og temaer, og det er ikke alltid like lett å velge hva som skal være tema for hver gang.

I morrest begynte jeg å tenke på hvorfor jeg ikke hadde duk på kjøkkenbenken for tiden. og svaret fant jeg på vaskerommet...... Der var nemlig en stabel med ustrøkne duker i ferd med å nå langt oppover veggen. Bevare meg vel for en utfordring.

Ikke tenk på hvor lenge det er siden denne stabelen begynte å vokse.
Det er en stund.....

Det er god grohold på vaskerommet, skjønner du. Stabelen vokser fortere og fortere etter hvert som ukene går...

Formiddagen gikk, akkompagnert av koselig musikk fra radioen.
Det var egentlig ikke så verst jobb allikevel, tro det eller ei.

Stabelen med STRØKNE lavendelduftende duker begynte å vokse den også, men det var med god hjelp av mammas Elnapress:

Supert hjelpemiddel til den som stryker sjelden og mye, he he.

Et annet hjelpemiddel er dette,- nydelig duft fra Durance på sprayflaske.

Denne frister faktisk til stryking, det er helt sant.

Se så effektiv denne pressa er......

......slett og fint.


Men det er vel nå du tenker at jeg har for MANGE duker?
Men nei, det får du meg ALDRI til å innrømme.......

Jeg vil hele tiden ha flere!



Ha en herlig dag, dere:)