Du herlige tid..



Advent er ei deilig tid. Det er tid til hjemmekos og fredfulle stunder som gir en helt spesiell stemning som vi trenger i denne mørke tida av året.
I går kveld kledde vi oss i "Michelinmanndresser"....ja jeg føler meg som det når jeg kler på meg scooterdressen, he he. Vi gikk ut i den klare vinterkvelden i 8 minusgrader og stille nydlig luft. Hundene vimset lykkelig omkring beina våre og hadde det travelt med å snuse på alle spor og flekker i veikanten. Vi endte opp hos noen venner hvor vi ble til kveldsmat og enda litt lengre. Det ble natt før vi tok fatt på hjemveien. og fortsatt var det stille, månen lyste over havet, det var bare oss og stjernehimmelen i flere kilometer. Bare ett eneste menneske til var ute midt i natten, og det var ei dame i kort skjørt og støvletter. Hun gikk først den ene veien, så snudde hun og gikk den motsatte veien. Jeg tok meg i å klemme litt fastere i hånda til jegeren og tenkte på at jeg er lykkelig som vet hvor jeg skal.....

I dag haddde vi en deilig biffmiddag helt for oss selv. Med tente lys på bordet og med et lite glass rødvin som prikken over ien. Etterpå fikk våre firbeinte venner dele den siste biffbiten, noe som er helt normalt her i huset. Mens de koser seg og mumser i seg hører jeg jegeren si til Sacha, elghunden: "kanskje du skulle ha hatt litt rødvin du også". Jeg kjenner hjertet krøller seg innafor genseren. Hvor godt er det egentlig mulig å ha det???

SKRYT...

I dag skal jeg skryte uhemmet!!
Av mamma: hun er den flinkeste, tålmodigste mest nøyaktige brodriekspert som jeg kjenner!

Her ser du den nydelige duken jeg fikk av henne i går. Hun broderer som en maskin, ikke fordi det går fort, men fordi det alltid er så utrolig vakkert og nøyaktig utført. Det er vel unødvendig å si at vrangen er nesten identisk med rettsiden?

Hun er 82 år, og har nok brodert noen sting i løpet av sitt liv, men er ikke blitt noe dårligere på kvaliteten for det.

Den dagen jeg skal begynne å bruke denne duken, må jeg nok ha bakt de aller lekreste småkaker, de aller tynneste krumkaker eller den deiligste bløtkake. For denne duken krever det beste.

Derfor må jeg nok fylle opp denne flotte småkakeboksen som jegeren gliste bredt av i går. ( Han vet å sette pris på noe godt til kaffen, skjønner du....)

Og så må jeg nok dekke på med det aller tynneste porselenet jeg har, de hvite koppene jeg kjøpte da ungene var bittesmå,- selv om jeg egentlig ikke hadde råd til det.

Takk, mamma. Jeg skal bruke den selv om jeg er livredd for å søle. Du sier jo at det bare er å vaske den igjen:)