TYTTEBÆRSESONG ♥♥♥

Hvit sjokolademousse med tyttebær.....

Tyttebærsesongen er her, og vi nyter i bøtter og spann.
Det er morsomt å finne nye måter å bruke den deilige bæra på, og i dag har jeg laget en dessert jeg ikke har prøvd før. Den er superenkel og du trenger ikke mange ingredienser:)

Oppskriften er som følger:

125 g hvit sjokolade
3/4 dl melk
3 dl kremfløte
rørt tyttebær

Finhakk sjokoladen og smelt den i vannbad eller i mikroen. Kok opp melken og slå den over sjokoladen. Rør til en glatt krem.
Visp fløten lett og bland den med den lunkne sjokolademelkblandingen. Røres sammen til en glatt mousse og has i porsjonsskåler. Settes kaldt et par timer og serveres med tyttebær på toppen

♥

♥ deilig, hva?

Alltid et prosjekt på gang
♥

Mens jeg venter på en herlig vår og en fin sommer er jeg i gang med et stort prosjekt igjen. Det er et slumreteppe som er i produksjon, og nå om dagen ligger det utover spisebordet mitt og blir håndquiltet. Et stort arbeid, men det har vært kjempegøy å sy dette teppet. Mønsteret går over noen uker i bladet Familien nå, men jeg var heldig å få låne mønsteret hos ei snill ung dame, sånn at jeg fikk litt fortere framgang
♥

Med det samme jeg sydde de 21 forskjellige blokkene til dette teppet, laget jeg like godt 2 av hver blokk, så jeg har faktisk 2 tepper på gang samtidig. Det andre har andre farger i ramme og gitterverk så det blir likevel 2 forskjellige tepper selv om blokkene er like.
Det blir spennende å se dette ferdig ♥

TIL MINNE


Minneteppet, - et minnesmerke over de som har tatt sitt eget liv.
Minneteppet er satt i gang av tekstilkunstner Eline Medbøe i et samarbeid med organisasjonen LEVE. Gjennom prosjektet lager etterlatte ved selvmord et minnesmerke over menneskene de har mistet.

I ettertid blir det ofte reist minnesmerker i forbindelse med store ulykker og nasjonale katastrofer. Hvert år dør det over 500 mennesker som følge av selvmord i Norge. Dette er også en nasjonal katastrofe som i høyeste grad fortjener et minnesmerke.

Monumenter og minnesmerker er gjerne i harde metaller som granitt eller marmor som kan gi et kaldt og upersonlig uttrykk. Dette minnesmerket er derimot et stort og mykt lappeteppe. Et teppe er varmt og har beskyttende egenskaper som kaan gi personlige og inkluderende assiosasjoner. Hver lapp er utformet av en etterlatt, til minne om den de har mistet.
( Tekst hentet fra Eline Medbø)

I dag er det ett år siden Øystein tok det fatale valget, og jeg minner ham med å sy en lapp til Katja Medbøe sitt minneteppe.

I mitt hjerte for alltid.........

VI KLARTE DET!!!!!!!!


Jeg fortalte i høst om et stort prosjekt som min søster og jeg hadde hoppet uti,- og derfor må jeg jo fortelle om hvordan det endte:)

Vi bestemte oss for å trosse advarsler og prestasjonsangst, og begynte arbeidet med å sy nordlandsbunader til våre kjekke sønner. Det var mye jobb og mange spekulasjoner, men gøy var det, og nå er vi i mål.

Her henger stasplaggene klare til barnedåpen til min lille sønnedatter forrige søndag. Det var to stolte mødre som dresset opp sønnene våre til en sånn dag. I fare for å få refs viser jeg her de to i full mundur. Håper jeg blir tilgitt for å ha vist bilde av dem på bloggen. Kunne bare ikke stå imot fristelsen.

Stolt er vi, ja. Ikke sant søster???

Lys,- en nødvendighet for liv.

Vi tenner levende lys hver eneste dag hjemme hos oss. Det er blitt en fast rutine at lyset blir tent når vi setter oss ved kjøkkenbordet til et måltid, eller bare for en kaffekopp og en prat. Lyset gir en ro og en stemning som er blitt helt nødvendig i hverdagen.

Mens jeg sitter og reflekterer over dette fenomenet, kikker rundt i stua og tenker at det er sjelden at det ikke er levende lys på bordet i stua også, da tenker jeg plutselig at det er andre lys som også er helt sentrale i våre liv.

Da ser jeg for meg alle de minner som vi bærer med oss gjennom livet. Det er jo virkelig lys som hjelper oss gjennom hverdagen. Tankene går tilbake til barndommen da vi sto og ventet på at mammas nybakte brød skulle bli nok avkjølt til å skjæres i.... For da vanket det nemlig varme skalker med smør og sukker på til oss ungene. Jeg vokste altså opp i et hjem med skalkløse brød. Det smakte fantastisk godt, og er lyse minner som er spikret i hodet.

Minner om kalde vinterkvelder da vi lagde snøhuler i digre snødunger brøytebilene hadde laget, og som vi lyste opp med lysestumper hjemmefra. Tenk for en stemning vi fikk inni der. Det ble tett og spennende der inne, og da lysene ble tent ble det belønning for all gravinga vi hadde brukt ettermiddagen til.
Ute kan jeg huske stjernehimmelen som lyste over oss, det var en høytidsfølelse og en stemning som var helt spesiell den også.

Alle slags opplevelser gjennom livet kan gjemmes som lys i våre hjerter. Bare vi husker på å tenke gjennom hva som gir oss gode følelser og god stemning, kan vi lære oss å skape lys i livene våre og i livene til dem som vi har rundt oss.

La oss gjøre hverdagene fulle av lys, levende lys, levende minner som kan lyse, lyse og gode opplevelser som gir samhold og glede. La oss tenne lys for alle dem vi er glad i hver eneste dag:)

Netter på sofaen med Harry Hole....

Frihelga skulle ikke være sånn.... Men jeg hadde jo mine bange anelser på forhånd etter et par dager med intens kløe i halsen og tiltagende stemmeendring og heshet.. Og resultatet ble følgende: Urolige netter ( og dager ) på sofaen med Harry Hole.

Etter søvnløse timer i senga med hoste og urolig kropp er det jo bare en ting å gjøre. Stå opp, ta en dusj flere timer før soloppgang og hanegal, brygge en kopp kaffe og innta sofaen med ei ulidelig spennende bok og posen med Doc halslinser i umiddelbar nærhet.

I grunnen er der ganske slitsomt å lese når man er i en sånn forfatning, for rett som det er må man lese siste siden en gang til rett og slett fordi man har sovnet i boka ( det er jo natt, må vite..) Dessuten må man jo også lage ny kaffe innimellom, enten fordi den er blitt kald eller fordi den er oppdrukket.

Men takket være kjærlighet til bøker, kaffe og vissheten om at dette er bare en midlertidig tilstand, er det bare å kikke på hjertene på koppen som en gang var en bygave ♥ fra min kjære, og tenke at dette går jo over om noen dager. I mellomtiden får jeg bare gire ned og nyte Harry og andre helter som måtte dukke opp underveis:)

God søndag til dere.

Nytt år, nye muligheter......

Fra min bittelille datakrok i et hjørne av stua,- dere kan se den innerst i hjørnet der- sitter jeg og funderer over at det er over for denne gang. Vi har pyntet og forberedt oss, ventet og lengtet, og så er alt bare over og det skal pakkes ned. I kveld er det min stue som har fått gjennomgå. Juletreet er kastet ut, og pynt er tatt ned. Men det ble tomrom etter den koselige adventsstaken......hva skulle jeg gjøre med det?? Måtte faktisk ut og kjøpe et par nye vinduslys med varmt fint lys i for å erstatte julestjerna og adventsstaken, he he.

Denne nydelige engelen fikk jeg til bursdagen min tett før jul, men den fant jeg ut er helårs.... Hadde ikke hjerte til å legge den bort.

Lysestakene jeg fikk i adventskalenderen fra min søster er også helårs og får lyse opp i vinterkveldene. Den lille boksen ved siden av skal inneholde litt smågodt når jeg får lyst på det igjen etter litt avholdenhet noen dager nå:)

Denne vakre lenka som jeg hengte på toppen av skapet mitt har jeg ikke lyst til å ta ned. Den er så vakker, og kan dere ikke støtte meg i å si at den er litt helårs den også? Pleace??

I det hele tatt.... ingen steder er som hjemme hos meg selv, det beste stedet å være. Og pynten,- den får bli som jeg føler for det etter hvert som dagene går. Det som virkelig teller er om vi har gode og meningsfulle dager sammen med våre nærmeste.
La oss nyte det nye året, gjøre det vakkert rundt oss og inni oss, og dermed være en kilde til glede for hverandre....