HØSTGAVE.......

God morgen dere.
Innimellom jobb,lesing, diverse strikketøy og dagliglivet ellers har jeg byttet bil. Til min store forskrekkelse gikk jeg rett inn i sorg da bilen min skulle selges. Tenk alle de milene vi har tilbragt sammen, alle de hyggelige turene rundt omkring. Selv fartsbota jeg fikk er nå bare en bagatell. Mitt hjerte ble helt knust da jeg skjønte at nå var steget tatt. Og det verste er at jeg kommer til å se den hver eneste dag, for den har bare flyttet rett over veien.
Jeg er rystet og sjokkert over min egen reaksjon. Er jeg blitt spenna gærn eller hva??
Jeg må faktisk ta meg i nakken for ikke å snike meg over veien og ta noen bilder.... er det mulig å være så sprø?
Nei, nå må jeg skjerpe meg altså. Så jeg sier bare : farvel lille blå....

Jeg prøver alt jeg kan å samle tankene om andre ting.
Ettersom jeg ser at telleren på bloggen min rusler mot et tall som bør feires, nemlig 33333, bestemmer jeg meg for å feire dere litt.
Det er veldig morsomt at dere er innom hos meg, og jeg setter pris på å høre at dere er der. Derfor gir jeg nå bort et par pulsvarmere til en av dere.

De jeg tenkte å gi bort er strikket i lilla minialpakka, men det er ingen ting i veien for at du som vinner kan ønske farge selv. Skriv en kommentar, og jeg trekker mellom dere en dag etter helga. Bestemmer ikke akkurat dagen enda. Vil jo gjerne ha mange med:)

Men nå mååååå jeg vel lese litt. I alle fall etter at jeg har strikket bare bittelitt til.....

NYT HØSTDAGEN:)

Rosa i hverdagen

For min del er det jo ofte rosa på bloggen, men akkurat nå i oktober har det en spesiell betydning. Mange av våre medsøstre rammes av sykdom som endrer deres hverdag i større eller mindre grad, og dette er det fokusert på denne måneden.

At brystene våre kan rammes av sykdom er skremmende og vondt. Selv har jeg erfart den store skrekken ved plutselig å ha en kul som ikke har vært der tidligere. Det er en sjokkopplevelse, og tiden står stille mens man kjenner etter en gang til, og så enda en gang.... Det er vanskelig å tro at man blir rammet, og at det virkelig har skjedd noe som er helt utenfor vår egen kontroll.

I mitt tilfelle fikk jeg heldigvis rask reaksjon med legetime samme dag, mammografi og ultralyd to dager senere. Der ble det avslørt at min cyste bare var væskefylt og helt ufarlig. Den beskjeden var utrolig god. Det ble stukket en kanyle inn og cysten ble tappet for væske, og dermed var jeg som ny igjen. Bare enormt takknemlig og lettet.

I tankene var det kaos de dagene dette pågikk, og min heldige posisjon ga meg tid til å tenke gjennom en del ting i livet. Vi må ta vare på hverandre, vi vet aldri når vi plutselig trenger hverandre på nye og krevende måter.

Ved å støtte aksjoner som oktoberrosa kan vi være med å gi kvinner som rammes et godt tilbud til rask og sikker behandling. Ingen ting er bedre enn det.

Derfor støtter jeg aksjonen med å handle en del av de tingene son gir inntekt til kreftforskningen. Her ser dere noen av de tingene du kan gjøre. Jeg kjøpte et nydelig skjerf på Vitus apotek, det ser du på det øverste bildet. Penner fra kreftforeningen ser dere under, sløyfe er kjøpt, toalettpapir, og diverse varer på dagligvarebutikken.
Saksene mine er også et av produktene som er å få tak i for å støtte forskningen.
Så kom igjen jenter. Plutselig er det deg det gjelder, og da er det godt å vite at det er hjelp å få.

Litt egenreklame:)

Tidlig på sommeren fikk jeg en mail fra Merete, redaktør i Norsk quilteblad med forespørsel om jeg kunne lage et mønster for bladet med min "quiltetopp" til laptopen som jeg viste på bloggen tidligere. Du kan forresten se den her:

Etter en tenkepause gikk jeg igang med å sy, skrive og ta bilder, og resultatet kan du se i siste utgave av Norsk quilteblad. Litt rart å se sitt eget på trykk i et blad, men gøy var det.

Bildene beskriver fremgangsmåte og viser enkelt hvordan du kan sy din egen laptoplappetopp. Artig ord....

Det siste bildet minner meg forresten om deilige dager ute på trappa med syriner i vasen og sol på kroppen. Herlig var det, da jeg satt ute og tok bilder til mitt lille prosjekt.
Hadde forresten vært gøy å høre om noen har brukt mønsteret.

Bestikkoppbevaring

Det har en tid vært i mine planer å skifte ut alt det gamle bestikket i kjøkkenskuffa. I løpet av mange år har det blitt en samling av hummer og kanari i store mengder. Litt av en type bestikk, litt av en annen. I det hele tatt en ubestemmelig blanding som har sett sine beste dager.

Her om dagen ble valget for hvor jeg skulle starte utskiftingen veldig enkel.
I disse dager har vi fått skogens konge i hus, og det vil jo bli mange herlige biffmiddager framover. Det bestikket vi til nå har brukt til dette er langt fra vakkert. Treskaft som har vært vasket i oppvaskmaskin i alle år er ikke mye å pynte med akkutat. Sånn mat fortjener et vakkert bestikk, så da " Til bords " fristet med biffbestikk i serien Nina slo jeg til.

Men se på dette da: FIRE STORE ESKER til bestikk for 8 personer???
Hvor i alle dager skal jeg finne et sted til oppbevaring av dette. Jeg tenkte jo ikke at biffbestikket skulle ligge i bestikkskuffa til daglig, så nå måtte jeg finne på noe annet.

Her vil jeg vise en enkel løsning som lar seg lage på noen få minutter:

Man tager et pent kjøkkenhåndkle.....

...bretter inn en tredjedel på langs og måler bredden. I dette tilfellet målte det 74 cm. Deretter delte jeg det på 16 som er antallet gafler og kniver jeg skulle ha plass til. Det ble ca 4,5 cm til hver del.
Jeg sydde sømmer med 4,5 cm mellom hver over hele den delen av håndkleet som ligger dobbelt. Da står jeg plutselig med lommer til alle delene:)

I den ene enden syr jeg fast et bånd til å knytte det hele sammen med.

Bestikket er nydelig, med en litt gammeldags stil- det blir mye finere enn de gamle treskaftene i skittengrå utvasket farge.

Putt bestikket oppi lommene og brett den siste delen over

Deretter er det bare å rulle sammen hele rekka, knytte båndet rundt rullen og plassere den i ei skuff der det er litt plass til overs.
Enkelt og greit:)
Nå gjenstår bare å fornye resten av bestikket....

God lørdag, dere..

KALDE EKSTREMITETER

Mine ekstremiteter har alltid vært et problem. Både under og overekstremitetene. For de uinnvidde i latinens verden vil det si hender og føtter. De er alle perifere kroppsdeler, det vil si at de er langt unna hjertet, og blir ikke prioritert når det er snakk om oppvarming. Ikke hos meg i alle fall:(



Så langt tilbake som jeg kan huske har jeg frosset på hendene. Om vinteren har jeg prøvd utallige typer votter, men har faktisk ikke enda funnet noe som kan holde meg skikkelig varm. Det nærmeste jeg har kommet er hjemmestrikkede votter med vindvotter utenpå.

Men det er ikke bare når jeg er ute at jeg er kald. Mine pasienter syns mange ganger synd på meg når jeg kommer med mine kalde fingrer, men jeg syns nå mest synd på dem.....

Her har jeg laget et par kosevotter, he he. Kanskje jeg skal bruke dem når jeg leser på senga om natta? Det er jo kaldt på hendene det, for vinduet er alltid åpent, og jeg ligger nærmest. Huttetu. Krimboka står forresten i stil med vottene, ser jeg..

En historie om mine kalde underekstremiteter går helt tilbake til tiden på skolen. Jeg hadde overnattet hos ei venninne, og dagen etter holdt hun en liten påminnelsestale for meg. Du Ellen, sa ho,-jeg tror du må slutte å ligge med polsokker om natta, ellers blir du nok ikke gift..... Jeg så for meg en skjebne som enslig med store sokker på, for hvordan skulle jeg ellers overleve?

Til en liten tass med små føtter har jeg laget noen varme og gode tøfler. De er faktisk lik de som jeg ofte har på meg natterstid:) Ja, det er helt sant.

Raske å lage, og søte å se på.

Håper dere er gode og varme på alle ekstremitetene deres i høstkvelden:)

En deilig dag

Det er lørdag, og fridag for meg denne gang. Etter en lang arbeidsuke er det utrolig godt å våkne sakte opp, vite at dagen er min og at jeg kan nyte den akkurat som jeg vil. Sånn ble det i dag. Jeg våknet opp til en dag som var speilblank og ny. Etter flere uker med regn skinte sola strålende mot den hvite snøen som ligger oppe i fjellene. Vorsteren Ruski var på pletten med det samme jeg skulle gå ut etter avisa,- ho ville nok ut å kjenne den friske lufta ho også.

Morrakaffe, avisa og litt frokost gjorde susen, og etter hvert bestemte jeg meg for å redde siste restene av fjelltrimmen 2009. Jeg hadde egentlig belaget meg på å bli uten fjelltrimkrus i år ( for første gang siden oppstart,- jeg mangler bare det første året. ) Været har jo ikke vært på min side på flere uker, og det har vært ganske utrivelig å tenke på å dra til fjells. Så fjelltopp nr 10 var ikke enda i boks.

Dermed dro jeg av gårde og fikk en nydelig tur opp til Blånasen. Jeg hadde virkelig ikke trodd at det skulle være SÅ mye snø der oppe, - det var faktisk snø helt til knes der øverst! Heldig var jeg at noen hadde gått før meg og laget spor.... Men Ruski viste at ho liker snø, ho hoppet og spratt og var plutselig hverken gammel eller stiv i beina...
Det var litt merkelig følelse å gå der oppe, med masse snø både på marka og i trærne. Lufta var så utrolig frisk og klar. Himmelen så blå. Det er ikke for ingen ting jeg liker vinteren...... Gleder meg til fortsettelsen:)

Etter den fine turen stakk jeg innom hos mamma og pappa som hadde kaffe og nybakt eplekake,-nam nam.

Nå sitter vi her, Ruski og jeg. Jegeren og Sacha har reist til trøndelag på elgjakt ( årets store begivenhet, tror jeg ) De koser seg nok på sin måte tenker jeg, så nå skal vi finne på noe annet. Kanskje skal jeg strikke ferdig denne...

...eller kanskje skal jeg bare helle en liten skvett med noe rødt oppi dette blå glasset

... og bare nyte freden og roen.
Uansett,- det har vært en fantastisk fin dag, jeg håper dere har brukt den godt dere også:)

Ha en herlig lørdagskveld.