VI KLARTE DET!!!!!!!!


Jeg fortalte i høst om et stort prosjekt som min søster og jeg hadde hoppet uti,- og derfor må jeg jo fortelle om hvordan det endte:)

Vi bestemte oss for å trosse advarsler og prestasjonsangst, og begynte arbeidet med å sy nordlandsbunader til våre kjekke sønner. Det var mye jobb og mange spekulasjoner, men gøy var det, og nå er vi i mål.

Her henger stasplaggene klare til barnedåpen til min lille sønnedatter forrige søndag. Det var to stolte mødre som dresset opp sønnene våre til en sånn dag. I fare for å få refs viser jeg her de to i full mundur. Håper jeg blir tilgitt for å ha vist bilde av dem på bloggen. Kunne bare ikke stå imot fristelsen.

Stolt er vi, ja. Ikke sant søster???

Lys,- en nødvendighet for liv.

Vi tenner levende lys hver eneste dag hjemme hos oss. Det er blitt en fast rutine at lyset blir tent når vi setter oss ved kjøkkenbordet til et måltid, eller bare for en kaffekopp og en prat. Lyset gir en ro og en stemning som er blitt helt nødvendig i hverdagen.

Mens jeg sitter og reflekterer over dette fenomenet, kikker rundt i stua og tenker at det er sjelden at det ikke er levende lys på bordet i stua også, da tenker jeg plutselig at det er andre lys som også er helt sentrale i våre liv.

Da ser jeg for meg alle de minner som vi bærer med oss gjennom livet. Det er jo virkelig lys som hjelper oss gjennom hverdagen. Tankene går tilbake til barndommen da vi sto og ventet på at mammas nybakte brød skulle bli nok avkjølt til å skjæres i.... For da vanket det nemlig varme skalker med smør og sukker på til oss ungene. Jeg vokste altså opp i et hjem med skalkløse brød. Det smakte fantastisk godt, og er lyse minner som er spikret i hodet.

Minner om kalde vinterkvelder da vi lagde snøhuler i digre snødunger brøytebilene hadde laget, og som vi lyste opp med lysestumper hjemmefra. Tenk for en stemning vi fikk inni der. Det ble tett og spennende der inne, og da lysene ble tent ble det belønning for all gravinga vi hadde brukt ettermiddagen til.
Ute kan jeg huske stjernehimmelen som lyste over oss, det var en høytidsfølelse og en stemning som var helt spesiell den også.

Alle slags opplevelser gjennom livet kan gjemmes som lys i våre hjerter. Bare vi husker på å tenke gjennom hva som gir oss gode følelser og god stemning, kan vi lære oss å skape lys i livene våre og i livene til dem som vi har rundt oss.

La oss gjøre hverdagene fulle av lys, levende lys, levende minner som kan lyse, lyse og gode opplevelser som gir samhold og glede. La oss tenne lys for alle dem vi er glad i hver eneste dag:)

Netter på sofaen med Harry Hole....

Frihelga skulle ikke være sånn.... Men jeg hadde jo mine bange anelser på forhånd etter et par dager med intens kløe i halsen og tiltagende stemmeendring og heshet.. Og resultatet ble følgende: Urolige netter ( og dager ) på sofaen med Harry Hole.

Etter søvnløse timer i senga med hoste og urolig kropp er det jo bare en ting å gjøre. Stå opp, ta en dusj flere timer før soloppgang og hanegal, brygge en kopp kaffe og innta sofaen med ei ulidelig spennende bok og posen med Doc halslinser i umiddelbar nærhet.

I grunnen er der ganske slitsomt å lese når man er i en sånn forfatning, for rett som det er må man lese siste siden en gang til rett og slett fordi man har sovnet i boka ( det er jo natt, må vite..) Dessuten må man jo også lage ny kaffe innimellom, enten fordi den er blitt kald eller fordi den er oppdrukket.

Men takket være kjærlighet til bøker, kaffe og vissheten om at dette er bare en midlertidig tilstand, er det bare å kikke på hjertene på koppen som en gang var en bygave ♥ fra min kjære, og tenke at dette går jo over om noen dager. I mellomtiden får jeg bare gire ned og nyte Harry og andre helter som måtte dukke opp underveis:)

God søndag til dere.

Nytt år, nye muligheter......

Fra min bittelille datakrok i et hjørne av stua,- dere kan se den innerst i hjørnet der- sitter jeg og funderer over at det er over for denne gang. Vi har pyntet og forberedt oss, ventet og lengtet, og så er alt bare over og det skal pakkes ned. I kveld er det min stue som har fått gjennomgå. Juletreet er kastet ut, og pynt er tatt ned. Men det ble tomrom etter den koselige adventsstaken......hva skulle jeg gjøre med det?? Måtte faktisk ut og kjøpe et par nye vinduslys med varmt fint lys i for å erstatte julestjerna og adventsstaken, he he.

Denne nydelige engelen fikk jeg til bursdagen min tett før jul, men den fant jeg ut er helårs.... Hadde ikke hjerte til å legge den bort.

Lysestakene jeg fikk i adventskalenderen fra min søster er også helårs og får lyse opp i vinterkveldene. Den lille boksen ved siden av skal inneholde litt smågodt når jeg får lyst på det igjen etter litt avholdenhet noen dager nå:)

Denne vakre lenka som jeg hengte på toppen av skapet mitt har jeg ikke lyst til å ta ned. Den er så vakker, og kan dere ikke støtte meg i å si at den er litt helårs den også? Pleace??

I det hele tatt.... ingen steder er som hjemme hos meg selv, det beste stedet å være. Og pynten,- den får bli som jeg føler for det etter hvert som dagene går. Det som virkelig teller er om vi har gode og meningsfulle dager sammen med våre nærmeste.
La oss nyte det nye året, gjøre det vakkert rundt oss og inni oss, og dermed være en kilde til glede for hverandre....

Laaaaange lange strømper....

Om dere tror at jeg ligger helt på latsida, så tar dere feil:) Her i gården er det nemlig et STORT prosjekt på gang. I høst ble det nemlig tatt en avgjørelse om at min søster og jeg skulle sy bunader til våre sønner!! Litt provosert av damen på Husfliden som sa at vi ikke måtte tenke på å prøve oss på å sy selv, satte vi trøstig i gang. Om vi lykkes eller ikke, vil tiden vise, men vi er i alle fall godt i gang.

Strømpene og strømpebåndene er iallefall ferdig, bare det tok sin tid. Jeg var jo så lur at jeg strikket strømpene paralellt ( strikket på begge strømpene på samme tid for å slippe å streve med nr 2:)) Men det var faktisk en tabbe, for da strømpene var nesten ferdige viste det seg at de var for trange, og jeg måtte strikke to strømper til.... Vel, jeg fikk i alle fall øvd meg på flettinger.

Båndene er laget av flettede tråder i et spesielt mønster, og de skal knyttes under kneet. De var ikke så raske å lage, men nå er de også i boks.

Har sydd skjorta ferdig ( bortsett fra knapphull), vesten mangler for i ryggen, og buksa mangler linning på ett ben. Dermed er det snart bare trøya igjen:)

Ja, jeg vet at vi er dristig som gjør dette uten å ha prøvd før, men den som intet våger intet vinner.......

Savner bloggen...

Det er bare å si det,- jeg savner bloggingen. Det siste halve året har ikke akkurat vært kreativt, men jeg kjenner at jeg savner å finne på ting til bloggen.
Hverdagene går, og det er mye å gjøre på jobb og hjemme. Her hjemme har vi gjort mye med huset i sommer, og det har tatt både tid og gjort til at det ikke har blitt så mye kreative aktiviteter utenom. Dessuten har fotoapparatet streiket, så det er blitt lite bilder.

Men for å komme litt i gang igjen vil jeg vise hvordan jeg ønsket ei god venninne velkommen da hun skulle hit i sin datters bryllup:)

Gjesterommet ble pusset opp fra å være knivmakerens arbeidsrom til å bli et koselig rom for å ta imot gjester i.

Ei fersk rød rose sier jo mye.... Såpass fortjener brudens mor.

Av og til er det deilig å lese noe lett og morsomt på sengen, og denne boken er absolutt å anbefale. En munter historie om to søstre som finner nye måter å tjene noen kroner....

I en kurv satte jeg fram litt sprudlevann, deilige produkter til badet ( glemte å ta bilde av såpe og deilig duftende badeolje )

En fin kleshenger til kveldens finkjole. Ei koselig dame passer på at alt blir riktig..

Tror hun følte seg velkommen....

Glede.....

Det har vært mye sorg, men i dag er det fokus på GLEDE. Jeg har vært så heldig å få et nytt barnebarn i dag, og det er all grunn til å være lykkelig og stolt. I livet går gleder og sorger hånd i hånd, og det er akkurat det vi opplever nå. Det har vært vanskelig å tro at man kunne bli lykkelig igjen, men nå viser livet at det er mulig.

Farmor, hold meg fast.....finnes det noe bedre enn dette? Ei lita nyfødt jente som vil gi oss masse glede i årene som kommer. Takk og pris for at vi er skapt sånn at vi tåler både sorger og gleder.

Bare noen timer gammel, men perfekte likevel....