KALDE EKSTREMITETER

Mine ekstremiteter har alltid vært et problem. Både under og overekstremitetene. For de uinnvidde i latinens verden vil det si hender og føtter. De er alle perifere kroppsdeler, det vil si at de er langt unna hjertet, og blir ikke prioritert når det er snakk om oppvarming. Ikke hos meg i alle fall:(



Så langt tilbake som jeg kan huske har jeg frosset på hendene. Om vinteren har jeg prøvd utallige typer votter, men har faktisk ikke enda funnet noe som kan holde meg skikkelig varm. Det nærmeste jeg har kommet er hjemmestrikkede votter med vindvotter utenpå.

Men det er ikke bare når jeg er ute at jeg er kald. Mine pasienter syns mange ganger synd på meg når jeg kommer med mine kalde fingrer, men jeg syns nå mest synd på dem.....

Her har jeg laget et par kosevotter, he he. Kanskje jeg skal bruke dem når jeg leser på senga om natta? Det er jo kaldt på hendene det, for vinduet er alltid åpent, og jeg ligger nærmest. Huttetu. Krimboka står forresten i stil med vottene, ser jeg..

En historie om mine kalde underekstremiteter går helt tilbake til tiden på skolen. Jeg hadde overnattet hos ei venninne, og dagen etter holdt hun en liten påminnelsestale for meg. Du Ellen, sa ho,-jeg tror du må slutte å ligge med polsokker om natta, ellers blir du nok ikke gift..... Jeg så for meg en skjebne som enslig med store sokker på, for hvordan skulle jeg ellers overleve?

Til en liten tass med små føtter har jeg laget noen varme og gode tøfler. De er faktisk lik de som jeg ofte har på meg natterstid:) Ja, det er helt sant.

Raske å lage, og søte å se på.

Håper dere er gode og varme på alle ekstremitetene deres i høstkvelden:)