Bestikkoppbevaring

Det har en tid vært i mine planer å skifte ut alt det gamle bestikket i kjøkkenskuffa. I løpet av mange år har det blitt en samling av hummer og kanari i store mengder. Litt av en type bestikk, litt av en annen. I det hele tatt en ubestemmelig blanding som har sett sine beste dager.

Her om dagen ble valget for hvor jeg skulle starte utskiftingen veldig enkel.
I disse dager har vi fått skogens konge i hus, og det vil jo bli mange herlige biffmiddager framover. Det bestikket vi til nå har brukt til dette er langt fra vakkert. Treskaft som har vært vasket i oppvaskmaskin i alle år er ikke mye å pynte med akkutat. Sånn mat fortjener et vakkert bestikk, så da " Til bords " fristet med biffbestikk i serien Nina slo jeg til.

Men se på dette da: FIRE STORE ESKER til bestikk for 8 personer???
Hvor i alle dager skal jeg finne et sted til oppbevaring av dette. Jeg tenkte jo ikke at biffbestikket skulle ligge i bestikkskuffa til daglig, så nå måtte jeg finne på noe annet.

Her vil jeg vise en enkel løsning som lar seg lage på noen få minutter:

Man tager et pent kjøkkenhåndkle.....

...bretter inn en tredjedel på langs og måler bredden. I dette tilfellet målte det 74 cm. Deretter delte jeg det på 16 som er antallet gafler og kniver jeg skulle ha plass til. Det ble ca 4,5 cm til hver del.
Jeg sydde sømmer med 4,5 cm mellom hver over hele den delen av håndkleet som ligger dobbelt. Da står jeg plutselig med lommer til alle delene:)

I den ene enden syr jeg fast et bånd til å knytte det hele sammen med.

Bestikket er nydelig, med en litt gammeldags stil- det blir mye finere enn de gamle treskaftene i skittengrå utvasket farge.

Putt bestikket oppi lommene og brett den siste delen over

Deretter er det bare å rulle sammen hele rekka, knytte båndet rundt rullen og plassere den i ei skuff der det er litt plass til overs.
Enkelt og greit:)
Nå gjenstår bare å fornye resten av bestikket....

God lørdag, dere..

KALDE EKSTREMITETER

Mine ekstremiteter har alltid vært et problem. Både under og overekstremitetene. For de uinnvidde i latinens verden vil det si hender og føtter. De er alle perifere kroppsdeler, det vil si at de er langt unna hjertet, og blir ikke prioritert når det er snakk om oppvarming. Ikke hos meg i alle fall:(



Så langt tilbake som jeg kan huske har jeg frosset på hendene. Om vinteren har jeg prøvd utallige typer votter, men har faktisk ikke enda funnet noe som kan holde meg skikkelig varm. Det nærmeste jeg har kommet er hjemmestrikkede votter med vindvotter utenpå.

Men det er ikke bare når jeg er ute at jeg er kald. Mine pasienter syns mange ganger synd på meg når jeg kommer med mine kalde fingrer, men jeg syns nå mest synd på dem.....

Her har jeg laget et par kosevotter, he he. Kanskje jeg skal bruke dem når jeg leser på senga om natta? Det er jo kaldt på hendene det, for vinduet er alltid åpent, og jeg ligger nærmest. Huttetu. Krimboka står forresten i stil med vottene, ser jeg..

En historie om mine kalde underekstremiteter går helt tilbake til tiden på skolen. Jeg hadde overnattet hos ei venninne, og dagen etter holdt hun en liten påminnelsestale for meg. Du Ellen, sa ho,-jeg tror du må slutte å ligge med polsokker om natta, ellers blir du nok ikke gift..... Jeg så for meg en skjebne som enslig med store sokker på, for hvordan skulle jeg ellers overleve?

Til en liten tass med små føtter har jeg laget noen varme og gode tøfler. De er faktisk lik de som jeg ofte har på meg natterstid:) Ja, det er helt sant.

Raske å lage, og søte å se på.

Håper dere er gode og varme på alle ekstremitetene deres i høstkvelden:)

En deilig dag

Det er lørdag, og fridag for meg denne gang. Etter en lang arbeidsuke er det utrolig godt å våkne sakte opp, vite at dagen er min og at jeg kan nyte den akkurat som jeg vil. Sånn ble det i dag. Jeg våknet opp til en dag som var speilblank og ny. Etter flere uker med regn skinte sola strålende mot den hvite snøen som ligger oppe i fjellene. Vorsteren Ruski var på pletten med det samme jeg skulle gå ut etter avisa,- ho ville nok ut å kjenne den friske lufta ho også.

Morrakaffe, avisa og litt frokost gjorde susen, og etter hvert bestemte jeg meg for å redde siste restene av fjelltrimmen 2009. Jeg hadde egentlig belaget meg på å bli uten fjelltrimkrus i år ( for første gang siden oppstart,- jeg mangler bare det første året. ) Været har jo ikke vært på min side på flere uker, og det har vært ganske utrivelig å tenke på å dra til fjells. Så fjelltopp nr 10 var ikke enda i boks.

Dermed dro jeg av gårde og fikk en nydelig tur opp til Blånasen. Jeg hadde virkelig ikke trodd at det skulle være SÅ mye snø der oppe, - det var faktisk snø helt til knes der øverst! Heldig var jeg at noen hadde gått før meg og laget spor.... Men Ruski viste at ho liker snø, ho hoppet og spratt og var plutselig hverken gammel eller stiv i beina...
Det var litt merkelig følelse å gå der oppe, med masse snø både på marka og i trærne. Lufta var så utrolig frisk og klar. Himmelen så blå. Det er ikke for ingen ting jeg liker vinteren...... Gleder meg til fortsettelsen:)

Etter den fine turen stakk jeg innom hos mamma og pappa som hadde kaffe og nybakt eplekake,-nam nam.

Nå sitter vi her, Ruski og jeg. Jegeren og Sacha har reist til trøndelag på elgjakt ( årets store begivenhet, tror jeg ) De koser seg nok på sin måte tenker jeg, så nå skal vi finne på noe annet. Kanskje skal jeg strikke ferdig denne...

...eller kanskje skal jeg bare helle en liten skvett med noe rødt oppi dette blå glasset

... og bare nyte freden og roen.
Uansett,- det har vært en fantastisk fin dag, jeg håper dere har brukt den godt dere også:)

Ha en herlig lørdagskveld.

Høsten, - tid for tanker, ideer og inspirasjon



Sommerens pasteller er over, noe nytt er på gang. De lette stoffene byttes ut med noe lunere, noe mørkere

I hjemmene skal igjen stearinlysene blafre og gi oss lun varme og kos i de mørke dagene som kommer. Ikke det at jeg ikke bruker lys om sommeren, for det gjør jeg. Men jeg innrømmer at de ikke gir den samme stemningen som nå...

Fargene som vi omgir oss med nå er lune og fine, noe lilla, noe sort og noe grått. Vi ser dem overalt, stoffene har blitt grovere nå. De skal beskytte oss når lufta blir kaldere og gir oss gåsehud. Vi skal tulle oss inn i deilige klær som gir gir varme og den lunhet vi trenger for å møte vinteren.

Bare en liten stund til med regn og vind, så kommer den friske deilige vinterlufta som krever ullklær og votter. Da er det ikke noe som er bedre enn å være ute og kose seg på ski i fjellet i fine dager. Men mens vi venter på det, tar vi all den kosen vi kan få i hjemmets lune rede. Kanskje skal jeg kle meg i skjørt og tykke strømper.....har tenkt å bli litt mer frigjort fra dongerien, he he. Tiden vil vise om jeg klarer det...

Kos deg i høstlufta du også:)

Høsten kommer ikke akkurat listende på oss..

Ute suser vinden rundt hushjørnene og jeg sitter her med mine tanker og funderinger. Det er onsdag ettermiddag og jeg har sovet alt for lite etter 2 nattevakter. Det blir værst for meg selv når denne kommende vakten begynner å gå mot slutten og klokka er rundt fem på morrakvisten. Det er da man virkelig lurer på hva det er vi holder på med. At noen må være våken på den tiden er jo lett å forstå, men det er ikke alltid like behagelig når trettheten siger på og det er leeeenge til vi kan finne senga.

I morrest ble det dessuten en frisk hjemtur på sykkelen. Jeg har jo ikke lyst til å gi meg med syklinga så jeg trosset været og la i vei. Det gikk fint til jeg kom nesten hjem og fikk vinden rett fra siden. Da ga jeg meg og tok beina fatt det siste stykket. Det ble for skummelt med så kraftige vindkast. I ettertid har jeg hørt på radioen at et vogntog ble feid av veien her....... og da tenkte jeg: er jeg virkelig tyngre enn et vogntog????

Vel, jeg tar ikke sjansen i kveld, og tar bilen i stedet.

Så her sitter jeg da. Jegeren har tatt pikkpakket sitt og hundene, og har dratt på hytta for å starte årets jakt. Det er jo en begivenhet som er etterlengtet for enhver jeger. Akkurat n å kommer jeg på at det var der bloggen min startet for to år siden. Jegeren hadde akkurat dratt på jakt.......

Men ikke tro at jeg furter for det:) Jeg koser meg med flere ting på en gang. Kaffe, pc med blogg, strikketøy. Og i bakgrunnen lurer dette som jeg bør ta fatt på:

Du hellige jul,- jeg fatter ikke hvordan jeg skal komme gjennom den boka der. Stakkars meg. Kanskje jeg burde bytte jobb for å komme meg unna???

Denne awarden fikk jeg fra Gry på bloggen Englekyss med en oppfordring om å fortelle 10 ting om meg selv...... Den utfordringen skal jeg prøve å klare:

1. Jeg er romantisk og tenner stearinlys så ofte jeg kan.
2. Jeg er glad i naturen, og elsker å dra på tur til fjells og til hytta.
3. Havet er ikke mitt element. Synes det er alt for mye vann der.....
4. Liker duften av gjærbakst.
5. Blir lett glad i pasientene mine:)
6. Liker å være ute,- sykle til jobben og gå fjelltrimposter
7. Liker å være på mitt rotete syrom og prøve å være kreativ
8. Elsker sjokolade:)
9. Kaffe er også viktig for meg,- tar koppen med rundt i huset.
10. Tror jeg er snill og grei med de fleste????

2469 m.o.h,- yess vi var der!!!

GALDHØPIGGEN

I mange år har jeg hatt en drøm om å stå på toppen av norges høyeste fjell, og i sommer fikk jeg den drømmen oppfylt. Den 2 august var vi der, og det var en flott opplevelse. Det at det hadde vært dårlig vær i området i flere uker, og at det akkurat denne dagen vi var der ble en kjempeklar dag gjorde ikke opplevelsen mindre. Selv om det var lett skydekke var lufta klar og fin. Breføreren vår sa det var usedvanlig klar sikt alle retninger, og at vi hadde vært veldig heldige.

Det er ingen stor prestasjon å gå opp til toppen, den det trenger ikke de uinnvidde å vite:)
Det høres jo tøft ut å ha vært på toppen av Norge, og det kan jo alle de som ikke har vært der selv få lov til å tro. Uansett er det gøy å ha fått drømmen oppfylt.

Kvelden før toppturen ble tilbrakt i ei knøttlita hytte kalt "kiosken" i veikanten ved turisthytta nedenfor Juvasshytta. Husker ikke navnet på den. Men det var den minste hytta jeg noensinne har vært i, og hadde hverken lys eller vann. Der hadde vi en knallkoselig kveld med jordbær og et glass rødvin mens vi gledet oss til toppturen:)

Å VÆRE UNDER REGNBUEN......

Hei hei, det er liv i meg enda:)
Det har vært en tid med ferie, late og gode dager. Det som i hverdagen opptar tanker og tid har vært skjøvet litt unna til fordel for nye opplevelser og aktiviteter.

Under regnbuen har jeg vært,- det vi vanligvis tenker på i den forbindelse er en kiste med gull der den ender, ikke sant. Men her jeg sitter og funderer er det en tanke som slår meg. Å være under regnbuen ble plutselig for meg det å være et lykkelig menneske. Et menneske som har det jeg trenger for å føle trygghet og glede i hverdagen. Jeg har mennesker rundt meg som er til glede og støtte, jeg har både jobb og fritid, familie og venner. Jeg har hundene som betyr masse, og ikke minst - jeg har jegeren:)

Regnbuen,- et fantastisk symbol, vakkert og sterkt. Ingen kan flytte den...

I går ble jeg endelig bitt av en liten skapertrang. Jeg tenkte på utedoen jeg har malt innvendig der oppe på hytta på fjellet. Og tenkte at jeg ville pynte mer. en hjemmelaget krans av naturlige materialer var det jeg ville ha. Dermed var jeg i gang.

Jeg gikk i hagen og hentet noen greiner av alaskapilen som jeg har så masse av. Surret dem sammen til en ring. Ikke helt rund, men det gjør ingenn ting.

Så dro jeg opp i lia med hundene på jakt etter litt røsslyng. Den er bare så nydelig, og det var det jeg ville pynte med.

Jeg laget små buketter som jeg buntet sammen med tynn blomsterstreng.

Deretter ble bukettene festet en etter en på kransen min.
Nå er det bare å huske på å ta den med opp til hytta da.....

Det forundrer meg å se at selv om jeg ikke har skrevet på lenge er dere og kikker etter meg, og det gleder meg. Jeg venter på et nytt modem, for det jeg har virker bare av og til, så det blir mer etterhvert. Kommer også på besøk på bloggene deres igjen :)